Nei til muslimhat!

Rapporten har sett på omfanget av hatefulle og diskriminerende ytringer mot muslimer på norske sosiale medier. De har både sett på hva som skrives, og hvor mye. LIN-leder Rabia er glad for at rapportene blir lagt på bordet. Selv om hun ikke er overrasket over hovedfunnene, reagerer hun på at forskningen viser at det er få ytringer som tolkes som eksplisitt hatefulle, og at disse ytringene kommer fra en liten men aktiv gruppe mennesker. Hun mener det er ulike tolkninger av hva en legger i eksplisitt hatefulle ytringer.

– Jeg mener at det å komme med direkte trusler, sjikane og hat mot muslimer er eksplisitt hatefullt. Dette ser jeg ofte i sosiale medier. Sosiale medier er jo styrt av algoritmer, og innlegg som likes og deles mest kommer ofte øverst på feeden. Dette kan være en faktor for hvorfor noen opplever at det fremkommer flere hatefulle ytringer enn det forskningen viser, sier Rabia. 

Ble kalt "kvinnehater" 

Rabia har selv følt muslimhat på kroppen. Så lenge hun kan huske har hun vært antirasist og samfunnsengasjert. Dette førte til flere innlegg på Aftenpostens Si ;D-spalte om det å være minoritetsungdom i Norge. På dette tidspunktet var sosiale medier nesten ikke-eksisterende. Til tross for dette var ubehaget stort, og Rabia signerte ofte som «anonym». 

– Det første innlegget hvor jeg skrev under med navnet mitt, omhandlet min begeistring for burkini som et frigjørende plagg for muslimske kvinner. Dette skrev jeg i etterkant av at en muslimsk mor i Frankrike hadde blitt bedt om å kle av seg burkinien, mens hun badet på stranden med sine barn. I etterkant av dette ble jeg omtalt som en kvinnehater på nasjonale medier, og hatet mot meg raste på sosiale medier, forteller Rabia. 

Etter dette skjermet Rabia seg fra debatten i tre hele år. 

– Det er sjeldent jeg kan uttale meg offentlig i dag uten å oppleve hatefulle ytringer. Ytringsfrihet er veldig viktig, men ytringsfriheten kan brukes som våpen til å tie mennesker. 

 

Heier på mangfold

LIN jobber aktivt med et samfunn fritt for rasisme og diskriminering. Dessverre opplever ofte innvandrerbefolkningen diskriminering på bakgrunn av etnisitet eller religion. Dette har store konsekvenser for den det gjelder. Ofte isolerer man seg etter å ha blitt møtt med hatefulle ytringer. Dette har igjen konsekvenser for samfunnet som helhet, da man mister viktig arbeidskraft og stemmer i offentligheten. 

– Vi er privilegerte som bor i et land med stor grad av ytringsfrihet. Men med dette mener jeg at alle har et ansvar. Muslimer er en marginalisert gruppe minoriteter. Angrep på minoriteter, uavhengig av om dette forekommer i Norge, Iran eller Pakistan, mener jeg er en særdeles alvorlig handling, sier Rabia. 

Hun mener minoriteter og deres rettigheter må vernes om. Majoritetssamfunnet har et ansvar hva gjelder hvordan man møter hat. Minoritetene skal ikke stå alene i kampen mot rasisme eller hatefulle ytringer. 

Rabia mener at vi lever i et segregert samfunn, og peker på at man også her i Oslo ser tydelige forskjeller mellom østlige og vestlige bydeler.

– Derfor mener jeg at vi som minoriteter har et ansvar om å være delaktige i samfunnet og spesielt i våre nærområder. Dersom man ikke ønsker å være aktive i samfunnsdebatten, kan man jobbe mot segregering gjennom å etablere vennskap og bekjentskap med noen som ikke er helt lik deg selv. På LIN jobber vi med å dyrke likhetene, og ikke forskjellene mellom mennesker.  

LIN oppfordrer også alle til å ta del i frivillighetens år. Målet til LIN er å øke mangfoldet i frivilligheten, og redusere diskriminerende barrierer for detltakelse. Frivilligheten er en fantastisk arena for å møte andre mennesker. Derfor oppfordrer LIN sine brukere til å bli frivillige. 

– For noen år siden hadde vi språkkafé på vårt lokale seniorsenter. Her ble det etablert vennskap og bekjentskap over en kopp kaffe og vaffel, forteller Rabia.