LINs politiske plattform 2022-2025

Visjon 

Vår visjon er et likestilt og inkluderende samfunn, med rom for alle uavhengig av bakgrunn.

Hovedmålsetting

LIN skal være en nasjonal interessepolitisk ressursorganisasjon for flerkulturelle minoriteter i Norge. LIN skal jobbe for at denne gruppen skal kunne bruke sine ressurser og bidra i det norske felleskapet.

Arbeid og integrering

LIN har lenge vært forkjemper for et mangfoldig og inkluderende arbeidsliv. Nettopp inkludering er et sentralt begrep i denne kampen. Flere innvandrere står utenfor arbeidslivet enn den øvrige befolkningen. Blant annet kan økende krav til norskkunnskaper bidrar til et lite inkluderende arbeidsliv. Det er også en større andel som har deltidsstillinger og midlertidige stillinger. Disse rollene kan være mer utsatt for permittering, utnyttelse og oppsigelser, særlig under kriser. Innvandrere er også i større grad i stillinger de er overkvalifiserte for. Dette bidrar ikke til et inkluderende eller bærekraftig arbeidsliv. Det norske arbeidslivet må bli mer mangfoldig. Dette jobber LIN med, blant annet ved å fremme mangfoldsledelse i frivilligheten gjennom verv i Frivillighet Norges arbeidsgruppe “Inkludering på Topp”.

Vi har erfart og kartlagt hvilken motivasjon, mål og barrierer arbeidssøkende innvandrere støter på. Søken etter å bli inkludert og skape seg et nettverk er en fellesnevner. Dermed har nettverk blitt en sentral del av LINs DNA. Vi ønsker å styrke brukernes ressurser ved å gi dem et nettverk. Dette fordi nettverk gir flere gunstige ringvirkninger, som for eksempel bedre norskspråk, en norsk referanseperson og ikke minst mulighet til å skaffe seg en jobb. Økt sysselsetting av innvandrere kan igjen motvirke utenforskap og fattigdom.

LIN jobber for å inkludere flere i arbeidslivet. Noen av våre kampsaker er:

• Arbeidstakere og arbeidsgivere som mangler mangfoldskompetanse og flerkulturell forståelse bør få innføring i dette
• Karriereveiledning må tilpasses den enkelte. Dersom prosessen i møte med det offentlige oppleves vanskelig, vil dette svekke både selvtillit og tillit det offentlige.
• Toppledere med minoritetsbakgrunn bør kvoteres inn. Får man mangfold på topp, vil dette føre til økt bevissthet rundt mangfold som ressurs
• Arbeidsgivere bør oppsøke mangfoldige møteplasser og nettverk som LIN for rekruttering
• Arbeidsgiveravgift for arbeidsgivere som ansetter etniske minoriteter gjennom praksisplassordningen bør reduseres med 50% gjennom hele ansettelsesperioden
• Mentorordning som tilskuddsordning bør gjeninnføres i statsbudsjettet. Mentorordning er en svært viktig og effektiv måte å få relevant nettverk og referanseperson.
• Arbeidstakers rettigheter og kunnskap om fagforeninger bør i større grad implementeres i voksenopplæringene og andre aktører.
• Myndighetene bør stramme inn regelverket i det private og offentlige arbeidsmarkedet, og stille krav til måling og rapportering av etnisk mangfold. Herunder styrking av Aktivitets- og redegjørelsesplikten.
• Norskkrav bør tilpasses til ulike yrker og bransjer. Ikke alle jobber krever et høyt nivå av norskkunnskaper.

Rasisme og diskriminering

Som ny borger i et nytt land opplever man ofte på en følelse av annerledeshet. Dette kan føre til at man lettere aksepterer å bli behandlet dårlig. Dessverre opplever ofte innvandrerbefolkningen diskriminering på bakgrunn av etnisitet eller religion. Det er derfor viktig å øke kunnskapen til nye borgere om deres rettigheter dersom de utsettes for rasisme og diskriminering. I tillegg til kunnskap om hva som defineres som rasisme og diskriminering. Strukturell rasisme i form av diskriminering i arbeidslivet, eller på boligmarkedet er både fysisk og psykisk utmattende for dem som går gjennom det. Dette har store konsekvenser for enkeltmenneske, da man ofte isolerer seg etter å ha blitt møtt med hatefulle ytringer. Dette har igjen konsekvenser for samfunnet som helhet, da man mister viktig arbeidskraft og stemmer i offentligheten.

LIN jobber aktivt med et samfunn fritt for rasisme og diskriminering ved å:

• Ha en tydelig antirasistisk profil preget av inkluderende kommunikasjon
• Være et talerør mot forskjellsbehandling av mennesker, uavhengig av deres etniske eller religiøse bakgrunn
• Skape arenaer for dialog på tvers av kulturer
• Arbeide aktivt mot diskriminering i møte med arbeidslivet det offentlige hjelpeapparatet
• Ha antirasistiske samarbeidspartnere
• Øke målgruppens kunnskap om deres rettigheter i møte med rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer
• Jobbe mot diskriminerende barrierer for deltakelse i frivilligheten
• Arbeide mot og avdekke sammensatt diskriminering (diskriminering på flere grunnlag samtidig)

Empowerment

Grunnpilaren bak LINs arbeid er retten til å tilegne seg kompetanse, og friheten til å jobbe. LIN ble dannet med bakgrunn i en kamp for flerkulturelle minoriteters rettigheter. Hovedandelen av LINs brukere er kvinner som kommer fra kulturer preget av et patriarkalsk samfunn. Vi jobber derfor systematisk med å bekjempe ukultur ved å styrke kvinnenes plass i hjemmet, og minoritetenes plass i arbeidslivet samt storsamfunnet. Dette gjøres gjennom kursing, kompetanseheving og tilrettelagte samtaler. Dette er arbeid som også bidrar til bekjempelse av barnefattigdom.

For at flerkulturelle minoriteters plass i samfunnet skal styrkes må:

• De møte et inkluderende samfunn, uavhengig av deres kjønn, religion, etnisitet eller seksuell orientering
• Frykt og tabu for barnevernet, krisesenteret og andre offentlige instanser bekjempes, og tillit til systemet oppbygges
• Kvinner og menn som blir utsatt for diskriminering få hjelp til selvhjelp, samt bli møtt med forståelse
• De få kunnskap om, og motiveres til å kjempe for sine rettigheter og bli styrket til å heve sine stemmer
• Friheten ikke innskrenkes, og flerkulturelle minoriteter ha rett til å leve et trygt og selvbestemt liv
• Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold bekjempes gjennom kompetanse og dialog
• Utsatte grupper få kompetanse om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse som rettslig straffbar handling

Folkehelse i et minoritetsperspektiv

En stadig større del av befolkningen har ulik landbakgrunn og kulturell tilhørighet. Tall fra FHI viser at denne gruppen er overrepresentert hva gjelder dårlig helse, men er i mindre kontakt med helsevesenet. Dette har konsekvenser, ikke bare for enkeltindividet, men for hele samfunnet. Dårlig fysisk og psykisk helse skaper barrierer for deltakelse i arbeidslivet. Dette fører igjen til utenforskap og fattigdom. Som bruker og frivillig hos LIN blir du inkludert i et nettverk. Slik inkludering har i seg selv en helsefremmende effekt.

På LIN er vi opptatt av at alle skal få leve friske og aktive liv. Dette fordrer for det første at viktig informasjon som berører folkehelsen når frem til alle. Under koronapandemien så samfunnet tidlig at kritisk informasjon ikke nådde frem til innvandrerbefolkningen. På LIN jobbet vi systematisk under koronapandemien med å spre kultursensitiv og flerspråklig informasjon. Takket være brukermedvirkning lyktes vi med dette. Videre viste pandemien et behov for økt flerkulturell kompetanse og forståelse i helsevesenet. Stigmatisering, tabu, skam og språk er noe av det som skaper barrierer og kan føre til dårlig helse og livskvalitet.

LIN jobber for å styrke minoritetsperspektivet i helse-Norge for å oppnå:

• Økt mangfoldskompetanse i helsevesenet
• Et tilpasset og mangfoldig helsespråk
• Flere minoritetsrådgivere/flerkulturelle helsesykepleiere på voksenopplæringen
• Flere lavterskeltilbud innen psykisk og fysisk helsehjelp
• Like muligheter og tilgang på folkehelsetilbud
• Digitale helsetjenester må tilpasses til flerkulturelle minoriteter, herunder de som mangler personnummer og tilgang til BankID
• En Inkluderende beredskapsplan for å nå frem til spesielt utsatte grupper

Rammebetingelser for minoritetsorganisasjoner

LIN jobber strategisk for å bedre rammebetingelsene for frivillige minoritetsorganisasjoner. Frivillige organisasjoner er en viktig bærebjelke i det norske samfunnet. Norge er på verdenstoppen hva gjelder frivillig innsats og sektoren nyter stor tillit. I likhet med resten av samfunnet er det viktig at frivilligheten gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Derfor er det viktig at minoritetsorganisasjoner som LIN finnes. Dessverre viser undersøkelser at minoritetsorganisasjoner kan falle utenfor rammevilkår for sektoren. Det er også slått fast at organisasjonene kan oppleve diskriminering når de søker etter midler. Per i dag er midler som utlyses til innvandrerorganisasjoner ofte prosjektsøknader over en kortere tidsperiode med mindre beløp. Dette gir en uheldig signaleffekt om at myndighetene mangler tillit til minoritetsorganisasjonene. Det gir også høy grad av økonomisk usikkerhet og lite stabilitet for drift av organisasjonene. I tillegg påvirker det brukerne negativt, som er avhengig av nettverket og oppfølgingen fra organisasjonene. Dette er mennesker i sårbare situasjoner som fortjener trygge rammer. Minoritetsorganisasjoner må likestilles mer resten av sektoren.

All verdiskaping som skjer i minoritetsorganisasjoner fordrer stabile rammevilkår. LIN skal jobbe for å oppnå:

• Flere tilskuddsordninger som gir muligheter for at mindre organisasjoner kan søke om flerårige, frie driftsmidler
• Mer samarbeid mellom myndigheter (herunder også kommuner), næringsliv og sivilsamfunn
• Større bruk av ressursene i frivilligheten i statlige arbeidsrettede tiltak og i introduksjonsprogrammet
• Flere intensjonsavtaler mellom det offentlige og minoritetsorganisasjoner, som sikrer formalisert samarbeid over tid
• Myndighetene bør legge til rette for dialog og arenaer for samarbeid med sivilsamfunnet
• Minoritetsorganisasjoners stemme skal representeres på viktige demokratiske møteplasser som den politiske festivalen Arendalsuka
• En styrket, samlet frivillighet gjennom aktiv deltakelse og verv i ulike nettverk og i Frivillighet Norge