LIN i media
 Gjennom Munnbind med mening fikk de en møteplass, mulighet for å lære noe nytt og komme ut av isolasjonen ved bare å være hjemme. – LIN hjelper meg også å forstå informasjonen om korona. Når statsministeren snakker får jeg en melding fra LIN der de forklarer det hun sa slik at jeg kan forstå det. |  LIN er blant dem som opplever at bildet som males om bydeler med høyere innvandrerbefolkning ikke er i tråd med virkeligheten. – Det store bildet ute blant folk er at folk øst i byen ikke følger tiltakene, men rapporten fra FHI viser det motsatte. Det er lite motvilje å finne til tiltakene, men snarere sosioøkonomiske forskjeller som ligger bak smittetallene. |  I Dagsavisen etterlyser Rabia Musavi, daglig leder i LIN, en holdningsendring blant arbeidsgivere. De må se ressursene flerkulturelle innvandrerkvinner representerer. – Det å ansatte folk som har på samme briller nytter ikke. Med mangfold vil en arbeidsplass få et bredere utgangspunkt, som igjen vil gi økt lønnsomhet, sier Musavi. |
|---|---|---|
 Innvandrere har tre ganger så høy ledighet som den øvrige befolkningen. Samtidig har digitale tilbud gjort hjelpen mindre tilgjengelig for mange. – Korona har endret både mitt og andres liv. Det er ekstra vanskelig å få jobb nå som mange mister jobben. |  Radhia Sahbi snakker både fransk, norsk og arabisk og vekslet mellom norsk og arabisk, ved behov, i møte med folk på Furuset. Hun kom til Norge for to år siden og har lært seg språk og kultur gjennom LIN. – Jeg har lært mye på LIN, så nå vil jeg være med å gi tilbake. Hun legger ikke skjul på at det til tider kan være vanskelig å forholde seg til all informasjonen som kommer om både tiltak og hvilke tiltak som gjelder hvor. Selv bruker hun LINs hjemmesider der korona-informasjon er oversatt |  Det er vanskelig å finne fram til oppdatert og ny informasjon på eget morsmål, fordi man må igjennom mange norske sider for å komme til sitt språk, sier Rabia Musavi, leder av organisasjonen Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN). |
 Norge strever fortsatt med å bekjempe pandemien blant innvandrere. Hva med å tekste pressekonferansene? spør kvinnene i organisasjonen LIN. |  Mandag snakket Klassekampen med innvandrerkvinner tilknyttet organisasjonen Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN). De syntes det er vanskelig å forstå regjeringens pressekonferanser, og ønsker simultanoversettelse til flere språk og teksting på norsk og engelsk. |  «LIN har gjort en særlig innsats under korona-pandemien og la tidlig om sine tilbud og møteplasser for å dele smittevernråd og mobilisere innvandrere i informasjonsarbeidet». |
 OXLO-prisen, som deles ut av Oslo kommune til en organisasjon eller perosn som har gjort en innsats for mangfold og inkludering, har valgt å hedre organisasjonen LIN. |  – LIN har gjort en særlig innsats under korona-pandemien, og la tidlig om sine tilbud, sin kommunikasjon og sine nettverk og møteplasser for å dele smittevernråd og mobilisere innvandrere i informasjonsarbeidet. Ansatte på LIN har skrevet innlegg i aviser og deltatt på dialogmøter med helsemyndigheter, for å bekjempe stigmatisering av enkeltgrupper. I prosjektet «Munnbind med mening» syr og selger kvinner i arbeidstrening munnbind, og overskuddet går til kvinnene.. |  Bekjempelse av koronasmitte blant innvandrere står høyt på prioriteringslista til LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk – om dagen. Organisasjonen har iverksatt flere tiltak for å møte denne utfordringen. |
 Rabia Musavi peker på at det finnes mye flerspråklig informasjon, men veien for å få denne informasjonen frem til brukerne er fortsatt humpete. Derfor er det viktig å bruke tillitsfulle mellomledd som kan veilede målgruppen i informasjonsmylderet. |  For å gi innvandrere lettere tilgang på informasjon, laget LIN en korona-hjelpetelefon i mars. – Her en ingen spørsmål feil. Vi har hjulpet med alt fra spørsmål om permittering, smittevern, omsorgspenger eller bare være et lyttende øre i en ensom tid, sier Alexandra Linnerud, kommunikasjonsrådgiver i LIN. |  Språkopplæring er nøkkelen til integrering i samfunnet, men man blir ikke godt nok integrert uten å bli inkludert. Dersom målet med tiltaket til syvende og sist er arbeid, vil ikke det da være mer bærekraftig å tilby praksisnær og arbeidsrettet språkopplæring? |
 Rabia Musavi er overrasket over hvor lite inkludert innvandrere er i regjeringens inkluderingsdugnad. Rabia Musavi er daglig leder for den frivillige organisasjonen «LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk». På toppmøtet om «Inkluderingsdugnaden» fortalte hun historien om Sara, som hun møtte under et seminar om innvandrerkvinner og arbeidslivet i 2018. Sara uttrykte sin misnøye slik: – Jeg har lært meg norsk, jeg er integrert, men jeg får ikke jobb. Min mann kan ikke forsørge oss alene.. |  På 17. mai i 2017 gikk jeg ut døren med en klump i halsen. Jeg var stolt over festdrakten min - men engstelig. Jeg som forventet hat og fordommer, ble møtt av komplimenter, applaus og slengkyss. Jeg som trodde jeg aldri kunne bli norsk nok, tok feil. |  Før regjeringen besluttet å iverksette de strengeste tiltakene i fredstid, hadde mange innvandrerorganisasjoner allerede startet med informasjonsarbeidet. LIN-Likestilling, Inkludering og Nettverk etterlyste oversettelser fra Folkehelseinstituttet tidlig i mars. |
 Som ung jente skjønte ikke LIN-leder Rabia Musavi hva det innebar å være annerledes. Under 17. mai-feiringen i år fikk Musavi æren av å legge blomster ved graven til kvinnesakskvinnen Fernanda Nissen. LIN-lederen talte i en bunadshijab, og var i forkant vár overfor eventuelle negative reaksjoner dette kunne gi. I stedet var det andre reaksjoner hun møtte på: – Jeg som forventet hat og fordommer, ble møtt av komplimenter, applauser og slengkyss. |  Er jeg norsk nok til å bære bunaden? Når er man egentlig norsk nok? |  Kvinnedagen er en viktig dag for å markere likestillingskampen. Da er det viktig at vi tar med våre medsøstres kamp inn i våre kampsaker. Nok prat, nå krever vi handling! |
 Vi bor i et samfunn med ytringsfrihet. Ytringsfriheten gir oss frihet, men den har også ført til at mange voksne mennesker går til verbalt angrep på hverandre og kommer med hatefulle ytringer og rasistiske uttalelser sosiale medier.. |  – Vi er ambisiøse. Målet vårt er å nå fram til flest mulige mennesker, og når vi flytter har jeg troa på at vi vil få en større brukermasse. I i fjor hadde LIN over 700 brukere fra over 50 land. Musavi påpeker at det er 700 venner. |  LIN (Likestilling, inkludering og nettverk) har siden 2010 tilbudt norskkurs for innvandrere. – De kan ikke betale for å gå på kurs fordi de ikke har jobb og de kan ikke jobbe fordi de ikke kan språket. – Det handler om integrering og regjeringens innsats på området. Her er språket det beste hjelpemidlet, og vi når ut til mange som står utenfor. |
 |  LIN (Likestilling, inkludering og nettverk) på Furuset og Microsoft samlet 50 elever fra Lindeberg skole for å markere «Safer Internet Day» med blant annet kodekurs. 12-åringene Elise, Layba og Vanessa synes det er lurt å være trygg på nett. |  Da Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN) arrangerte grøntmarked på Furuset, brettet Rayyan (7) opp ermene og slapp fantasien løs. |
 LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk) har i minst ti år tilbudt norskkurs for innvandrere. Men i år fikk de ikke tilskudd, til tross for at de har over 200 personer på venteliste. |  Rabia Musavi forteller om kvinner som river seg i håret etter å ha søkt jobber, men som gang på gang ikke lykkes. Musavi leder organisasjonen Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN). Hvert år hjelper de hundrevis av minoritetskvinner med å finne en vei inn i det norske samfunnet. Enten det er norskkurs, arbeidsveiledning eller nettverksbygging. |  Konsekvensene av innvandrerkvinner med fullt arbeid både hjemme og på jobben var et av temaene da LIN feiret kvinnedagen på Furuset. |