LIN i media

8. mars lunsj med LIN og Minotenk

På kvinnedagen inviterte LIN og Minotenk til flerkulturell 8.mars-lunsj med panelsamtale og sosialt samvær på Kulturhuset i Oslo. Under samtalen tok man opp ulike spørsmål som omhandlet ulike innvandrerkvinners forhold til kvinnedagen.

HURRA! Det antirasistiske arbeidet til LIN skal styrkes takket være midler fra Bufdir. Vi skal oppskalere vårt arbeid med kompetanseheving og foredragsvirksomhet på voksenopplæringer slik at enda flere av våre nye borgere får redskapene til å bekjempe rasisme. Sammen skal vi jobbe for en Oslo fri for rasisme!

I 2020 fikk LIN innvilget 199.000kr for å tilby og gjennomføre svømmekurs for innvandrerkvinner. Nå, tre år senere sliter vi fortsatt med å gjennomføre kurset. Hvert år blir vi nedprioritert i leieprosessen for svømmehaller. Rania er en av over 240 kvinner som venter på et kurstilbud fra LIN. I de siste årene har stadig flere tilbud om svømmekurs for innvandrerkvinner blitt nedlagt. Les mer om saken her:

– Inkluderingsministeren møtte våre sydamer, frivillige instruktører og våre frivillige brobyggere. Sydamene på LIN er kvinner som har vært langvarig arbeidsledige, og som har hatt behov for arbeidstrening på vei til arbeidslivet. Akkurat nå syr damene produkter til julemarkedet på Norsk folkemuseum, sier LIN-leder Rabia Musavi til Utrop.

Oslo-byråd Rina Mariann Hansen skriver i en gratulasjon: – I 2020 fikk LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk – OXLO-prisen. Seremonien med overrekkelse blei litt på overtid, men endelig har vi markert det viktige arbeidet til organisasjonen, spesielt innsatsen de gjorde under pandemien.

Jeg har selv valgt å være en synlig norsk muslim, men dette har sine konsekvenser.

21. mars markerte LIN og Stovner Frivilligsentral Internasjonal dag mot rasisme. Rundt 350 mennesker samlet seg på Stovner for å markere den viktige dagen. 15 personer holdt appell mot rasisme, blant andre stortingspresident Masud Gharahkhani.

– Alle flyktningar har behov for tryggleik og hjelp, uansett kva for land du kjem frå, og kva for bakgrunn du har, seier Ahmed.

I år valgte Enhet for Mangfold og Integrering i Oslo kommune og samarbeid med fire kvinnegrupper IAC-NORWAY, LIN – Likestilling, inkludering og nettverk, Kvinner i Fokus (KIF) og #OssKvinner-nettverk, som tilhører Latinamerikansk forening.

En av dem som har jobbet med å spre kunnskap om vaksinen, er Agnethe Kristine Hilmersen. Hun jobber for organisasjonen LIN. Hilmersen har snakket med mange innvandrere om vaksinering. Hun har holdt foredrag og svart på spørsmål de har hatt. Hilmersen sier de fleste hun snakket med var positive til vaksinen. – Problemet ofte er at kommunikasjon går én vei. Mange mottar bare informasjon. De har ikke mulighet til å drøfte og stille spørsmål, sier hun.

Makten forflyttes i disse dager til nytt Storting og ny regjering. Makthavere har lovet å jobbe for å utjevne sosiale forskjeller og skaffe en verdig bolig til alle. Nå er det vanlige folks tur blir det sagt. Hvem er vanlig folk og vet vi egentlig hvordan de bor? Snakker vi for mye om, og ikke med de som bor dårlig?

31. august avholdt LIN valgseminaret "Min stemme teller". Fokuset var på hvordan minoritetsbefolkningen kan engasjere seg og bruke sin stemme for å styrke sine rettigheter.

Nishanthiny Jeyatheepan er fra Sri Lanka. Der er det vanligere at kvinner ikke stemmer. Jeyatheepan har lyst til å stemme til høsten. Men først må hun lære mer om politikken. – Det er ikke alltid lett å skjønne hva forskjellige partier mener. Det er mange navn og logoer, og vanskelig å få oversikt, sier hun.

Den 9. juni la regjeringen frem en ny strategi for hverdagsintegrering. Den har fokus på å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet. Arbeidet til frivillige organisasjoner blir løftet fram i strategien. Som en del av vårt program under Arendalsuka inviterte Frivillighet Norge til et webinar den 19.8. for å diskutere hva strategien betyr for de enkelte organisasjonene.

Sensasjonalismen i dekningen av smittetallene fører i verste fall til at vi bruker lenger tid ut av pandemien. Det betyr noe hvordan vi snakker om og med hverandre.

En ny rapport viser at frivillige organisasjoner er viktige for å nå ut med informasjon til utsatte grupper. Rapporten peker på at de frivillige organisasjonene er viktige fordi de oppsøker personer og miljøer som ellers står utenfor informasjonsflyten. Et eksempel på slikt oppsøkende arbeid er organisasjonen LIN – Likestilling, inkludering og nettverk som i løpet av pandemien har tatt 1000 telefoner for å gi mennesker i deres nettverk direkte informasjon på et språk de forstår.

Gjennom Munnbind med mening fikk de en møteplass, mulighet for å lære noe nytt og komme ut av isolasjonen ved bare å være hjemme. – LIN hjelper meg også å forstå informasjonen om korona. Når statsministeren snakker får jeg en melding fra LIN der de forklarer det hun sa slik at jeg kan forstå det.

LIN er blant dem som opplever at bildet som males om bydeler med høyere innvandrerbefolkning ikke er i tråd med virkeligheten. – Det store bildet ute blant folk er at folk øst i byen ikke følger tiltakene, men rapporten fra FHI viser det motsatte. Det er lite motvilje å finne til tiltakene, men snarere sosioøkonomiske forskjeller som ligger bak smittetallene.

I Dagsavisen etterlyser Rabia Musavi, daglig leder i LIN, en holdningsendring blant arbeidsgivere. De må se ressursene flerkulturelle innvandrerkvinner representerer. – Det å ansatte folk som har på samme briller nytter ikke. Med mangfold vil en arbeidsplass få et bredere utgangspunkt, som igjen vil gi økt lønnsomhet, sier Musavi.

Innvandrere har tre ganger så høy ledighet som den øvrige befolkningen. Samtidig har digitale tilbud gjort hjelpen mindre tilgjengelig for mange. – Korona har endret både mitt og andres liv. Det er ekstra vanskelig å få jobb nå som mange mister jobben.

Radhia Sahbi snakker både fransk, norsk og arabisk og vekslet mellom norsk og arabisk, ved behov, i møte med folk på Furuset. Hun kom til Norge for to år siden og har lært seg språk og kultur gjennom LIN. – Jeg har lært mye på LIN, så nå vil jeg være med å gi tilbake. Hun legger ikke skjul på at det til tider kan være vanskelig å forholde seg til all informasjonen som kommer om både tiltak og hvilke tiltak som gjelder hvor. Selv bruker hun LINs hjemmesider der korona-informasjon er oversatt.

Det er vanskelig å finne fram til oppdatert og ny informasjon på eget morsmål, fordi man må igjennom mange norske sider for å komme til sitt språk, sier Rabia Musavi, leder av organisasjonen Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN).

Norge strever fortsatt med å bekjempe pandemien blant innvandrere. Hva med å tekste pressekonferansene? spør kvinnene i organisasjonen LIN.

Mandag snakket Klassekampen med innvandrerkvinner tilknyttet organisasjonen Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN). De syntes det er vanskelig å forstå regjeringens pressekonferanser, og ønsker simultanoversettelse til flere språk og teksting på norsk og engelsk.

LIN har gjort en særlig innsats under korona-pandemien og la tidlig om sine tilbud og møteplasser for å dele smittevernråd og mobilisere innvandrere i informasjonsarbeidet.

OXLO-prisen, som deles ut av Oslo kommune til en organisasjon eller perosn som har gjort en innsats for mangfold og inkludering, har valgt å hedre organisasjonen LIN.

– LIN har gjort en særlig innsats under korona-pandemien, og la tidlig om sine tilbud, sin kommunikasjon og sine nettverk og møteplasser for å dele smittevernråd og mobilisere innvandrere i informasjonsarbeidet. Ansatte på LIN har skrevet innlegg i aviser og deltatt på dialogmøter med helsemyndigheter, for å bekjempe stigmatisering av enkeltgrupper. I prosjektet «Munnbind med mening» syr og selger kvinner i arbeidstrening munnbind, og overskuddet går til kvinnene.

Bekjempelse av koronasmitte blant innvandrere står høyt på prioriteringslista til LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk – om dagen. Organisasjonen har iverksatt flere tiltak for å møte denne utfordringen.

Rabia Musavi peker på at det finnes mye flerspråklig informasjon, men veien for å få denne informasjonen frem til brukerne er fortsatt humpete. Derfor er det viktig å bruke tillitsfulle mellomledd som kan veilede målgruppen i informasjonsmylderet.

For å gi innvandrere lettere tilgang på informasjon, laget LIN en korona-hjelpetelefon i mars. – Her en ingen spørsmål feil. Vi har hjulpet med alt fra spørsmål om permittering, smittevern, omsorgspenger eller bare være et lyttende øre i en ensom tid, sier Alexandra Linnerud, kommunikasjonsrådgiver i LIN.

Språkopplæring er nøkkelen til integrering i samfunnet, men man blir ikke godt nok integrert uten å bli inkludert. Dersom målet med tiltaket til syvende og sist er arbeid, vil ikke det da være mer bærekraftig å tilby praksisnær og arbeidsrettet språkopplæring?

– Vi er ambisiøse. Målet vårt er å nå fram til flest mulige mennesker, og når vi flytter har jeg troa på at vi vil få en større brukermasse. I i fjor hadde LIN over 700 brukere fra over 50 land. Musavi påpeker at det er 700 venner.

LIN (Likestilling, inkludering og nettverk) har siden 2010 tilbudt norskkurs for innvandrere. – De kan ikke betale for å gå på kurs fordi de ikke har jobb og de kan ikke jobbe fordi de ikke kan språket. – Det handler om integrering og regjeringens innsats på området. Her er språket det beste hjelpemidlet, og vi når ut til mange som står utenfor.

Er jeg norsk nok til å bære bunaden? Når er man egentlig norsk nok?

LIN (Likestilling, inkludering og nettverk) på Furuset og Microsoft samlet 50 elever fra Lindeberg skole for å markere «Safer Internet Day» med blant annet kodekurs. 12-åringene Elise, Layba og Vanessa synes det er lurt å være trygg på nett.

Rabia Musavi er overrasket over hvor lite inkludert innvandrere er i regjeringens inkluderingsdugnad. Rabia Musavi er daglig leder for den frivillige organisasjonen «LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk». På toppmøtet om «Inkluderingsdugnaden» fortalte hun historien om Sara, som hun møtte under et seminar om innvandrerkvinner og arbeidslivet i 2018. Sara uttrykte sin misnøye slik: – Jeg har lært meg norsk, jeg er integrert, men jeg får ikke jobb. Min mann kan ikke forsørge oss alene..

Som ung jente skjønte ikke LIN-leder Rabia Musavi hva det innebar å være annerledes. Under 17. mai-feiringen i år fikk Musavi æren av å legge blomster ved graven til kvinnesakskvinnen Fernanda Nissen. LIN-lederen talte i en bunadshijab, og var i forkant vár overfor eventuelle negative reaksjoner dette kunne gi. I stedet var det andre reaksjoner hun møtte på: – Jeg som forventet hat og fordommer, ble møtt av komplimenter, applauser og slengkyss.

På 17. mai i 2017 gikk jeg ut døren med en klump i halsen. Jeg var stolt over festdrakten min - men engstelig. Jeg som forventet hat og fordommer, ble møtt av komplimenter, applaus og slengkyss. Jeg som trodde jeg aldri kunne bli norsk nok, tok feil.

Før regjeringen besluttet å iverksette de strengeste tiltakene i fredstid, hadde mange innvandrerorganisasjoner allerede startet med informasjonsarbeidet. LIN-Likestilling, Inkludering og Nettverk etterlyste oversettelser fra Folkehelseinstituttet tidlig i mars.

Kvinnedagen er en viktig dag for å markere likestillingskampen. Da er det viktig at vi tar med våre medsøstres kamp inn i våre kampsaker. Nok prat, nå krever vi handling!

Vi bor i et samfunn med ytringsfrihet. Ytringsfriheten gir oss frihet, men den har også ført til at mange voksne mennesker går til verbalt angrep på hverandre og kommer med hatefulle ytringer og rasistiske uttalelser sosiale medier..