Deltakere på «Brobygger»-kurset høsten 2020. Målet er å få kjennskap til norsk samfunn og arbeidsliv, og ikke minst styrke deltakernes ferdigheter. Deltakerne blir opplært til å spre kunnskap videre i egne nettverk. Fra venstre: Giedre Staseviciene, Øzlem Gumrukcu og Kamal Kirti Sharma. Foto: Ingar Sørensen
Sysselsettingsutvalgets utredninger, som ble overlevert til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen 11. februar, maler et noe dystert bilde. Allerede før korona var det tydelige utfordringer med å få nordmenn i arbeid. Korona har forsterket disse utfordringene ytterligere.
Spesielt har utfordringene blitt større for innvandrerbefolkningen. Ferske tall viser at ledigheten blant innvandrere har gått opp fra 5,0 prosent i 4. kvartal 2019 til 9,2 prosent i 4. kvartal i 2020. Ledigheten er beregnet i prosent av arbeidsstyrken. I den øvrige befolkningen gikk denne økningen opp fra 1,5 til 2,7 prosent. Det viser tall fra SSB. Dette gir en ledighetsprosent som er over tre ganger så høy blant innvandrere enn resten av befolkningen. SSB mener trenden i stor grad skyldes koronakrisen, som har bidratt til et arbeidsmarked preget av permitteringer og færre ledige stillinger.
Høyere krav til lese-, skrive- og IKT-ferdigheter
Koronakrisen har bidratt til et mer konkurransetungt arbeidsmarked. Allerede før korona traff oss visste vi at digitalisering, teknologisk utvikling og det grønne skiftet ville føre til endringer i vår arbeidshverdag. Vi visste også at enkelte jobber vil forsvinne. Korona har bidratt til at disse endringene kom raskere enn vi trodd. I møte med dette har regjeringen etterlyst behov for mer opplæring. Det stilles høyere krav til lese-, skrive- og IKT-ferdigheter. Dermed stiller lavere utdannede innvandrere med lave norskkunnskaper og digitale ferdigheter enda svakere enn før. Dette har Akaliya følt på kroppen. Hun er fra Sri Lanka og kom til Norge i 2008. Hun har ikke høyere utdanning, men har fullført norskkurs og jobbet flere år som barnehageassistent. Etter korona får hun ikke lenger jobb.
– Korona har endret både mitt og andres liv. Det er ekstra vanskelig å få jobb nå som mange mister jobben.
Akaliya er deltaker på LINs arbeidstreningskurs "Munnbind med mening". Her får hun verktøy som styrker henne på arbeidsmarkedet. Foto: Privat
I håp om å stille sterkere i jobb-kampen ønsker hun å starte på videregående opplæring. Imidlertid har korona også gjort det vanskelig å få hjelp fra det offentlige. I likhet med resten av samfunnet har også flere hjelpetjenester blitt digitale. Dette kan bidra til at innvandrere med lave digitale ferdigheter og lite kjennskap til statens tilbud sliter med å finne frem til hjelp de har krav på. Det er ikke lett å finne frem i en jungel av informasjon, som attpåtil har blitt heldigitalisert over natten. I en vanskelig tid fant Akaliya LIN, og meldte seg på arbeidstreningskurset «Munnbind med mening». Med resten av kursdeltakerne har hun blant annet sydd, donert og solgt munnbind.
– Jeg har lært masse. I tillegg til å sy har jeg lært om ting som norske lover og systemer. Jeg har også fått norsktrening.
Stoler ikke på utdanning fra utlandet
Det er ikke bare innvandrere med lav eller ingen utdanning som har utfordringer. Mange innvandrere kommer til Norge med tung akademisk bagasje. Likevel får de ikke jobb. Ifølge sysselsettingsutvalgets utredninger skyldes ikke bare dette mangel på norskkunnskaper. Rapporten mener det kan skyldes en signaleffekt, ved at arbeidsgiveren føler seg tryggere på en ansatt med vitnemål fra en norsk utdanningsinstitusjon. LIN-deltaker Rania Mahtaj er én av disse. Hun er 27 år, opprinnelig fra Marokko og har bodd i Norge siden juli 2019. Hun er HMS-ingeniør med spesialisering innen fornybar energi, og har fem år med høyere utdanning med seg fra hjemlandet. Hun har også gått på flere kurs for å lære seg norsk. I tillegg har hun prøvd å melde seg på flere andre kurs for å øke sine sjanser på arbeidsmarkedet. Dessverre stikker korona kjepper i hjulene.
Til tross for høy utdanning fra hjemlandet får hun ingen svar på jobbsøknadene sine. Til slutt takket hun ja til en jobb i barnehage. Selv om hun helst vil jobbe med ingeniørfaget hun brenner for, var hun sjeleglad for å endelig få en inntekt. Hun gir fortsatt ikke opp drømmen om relevant arbeid.
– Jeg trenger hjelp med nettverk og referanser, sier Rania.
Det er ikke bare LIN og våre brukere som ser behovet for et kompetansenettverk for innvandrere. Mangel på nettverk blir også trukket frem i rapporten som en av grunnene til at innvandrere ikke får jobb. Som et svar på dette behovet har LIN hatt flere «Brobygger»-kurs. Deltakerne får opplæring i norske forhold, som for eksempel arbeidsmarkedet. Rania er glad for å ha vært med på LIN sitt «Brobygger»-kurs i fjor høst. Nytteverdien har vært stor, spesielt i en ellers stille korona-tid.
– Det har vært den beste opplevelsen å være med på kurs hos LIN. Jeg har lært mye om blant annet helse og økonomi. I tillegg fikk jeg erfaring fra å selge munnbind. Takket være LIN har jeg forbedret norsken min, og fått et større nettverk med venner fra flere land.