Et nettverk av muligheter

Alene og uten oppfølging

Qudsia er opprinnelig fra Pakistan. Hun beskriver Norge som et veldig annerledes land enn hennes hjemland. Både vær, kultur og ikke minst språket var nytt. Hun har en bachelor i informasjonsteknologi, og har jobbet som mattelærer i seks år. Når hun kom til Norge, fikk hun norskopplæring. Etter og ha fullført opplæring var hun ikke ferdig utlært. Hun fikk ikke flere timer med gratis norskopplæring, og hadde ikke råd til å betale for privat undervisning. Selv om UDI godkjente utdannelsen fra hjemlandet, var det vanskelig å få jobb uten norskkunnskaper. Qudsia ønsket så inderlig å lære seg norsk, få jobb og bli inkludert i samfunnet.

Til tross for hindringer ga ikke Qudsia opp. Hun jobbet hardt for å lære norsk på egenhånd. Hver dag pugget hun norske gloser. Etter hvert innså hun at det var så og si umulig å lære språket når hun satt alene hjemme uten noen å snakke med. Etter mye slit og lite resultater oppsøkte hun hjelp hos LIN.

Mange av brukerne hos LIN har gjennomført det obligatoriske introduksjonsprogrammet, men trenger videre oppfølging. Etter programslutt står de uten et hjelpeapparat. De faller mellom to stoler, og blir ikke lenger fanget opp av statens sikkerhetsnett. De er ressurssterke personer som står uten arbeid, og blir isolert fra samfunnet. Integreringsprosessen slutter ikke ved programslutt. Derfor tilbyr LIN dynamiske tilpassede kurs for å Qudsia og andre i hennes situasjon et nettverk og en hjelpende hånd. 

​

Dedikert mentor banet vei

Etter hvert som hun fikk kontakt med LIN forsto hun at det var en plattform og et nettverk hun manglet. 

Qudsia fikk høre om mentorprogrammet til LIN. Hun meldte seg på og fikk en mentor ved navn Jørn Erik, en pensjonert matematikklærer. Jørn Erik og kona Hilde hjalp henne mye. De møttes på et bibliotek én gang i uka.

– Jeg lærte mye gjennom min mentor. Jeg er veldig takknemlig for dem, og for LIN.

I år fikk Qudsia nyss om en utlyst jobb via LIN sin nettverksgruppe på Facebook. Et korona-testsenter på Rommen trengte en databehandler. Mens smitten begynte å øke vardet behov for flere ansatte. Qudsia fikk gode referanser fra LIN og sin mentor, og fikk jobben. Nettopp gode referanser i Norge er noe mange nye landsmenn mangler i søken etter jobb. Nå jobber hun på Nedre Rommen korona-testsenter. Hun har stilingen som merknader. Det vil si at hun koordinerer og plotter inn timebestillinger i datasystemer.

– Jeg trives veldig godt. Alle kollegene miner så snille og positive.

Ved siden av mentorprogrammet, deltar Qudsia på LINs Brobygger-kurs denne høsten.

Målet med Brobygger-prosjektet var å bygge opp og øke deltakernes kompetanse, kunnskap og kjennskap om temaer knyttet til foreldreskap, arbeid, rettigheter, og i tillegg delta i ulike møter, seminarer og konferanser for å bli bedre kjent med det norske samfunnet. Gjennom Brobygger-utdanningen ønsker LIN å øke innvandrernes deltakelse i det norske samfunnet og å styrke deres mulighet til å spre ny kunnskap videre i deres nærmiljø og nettverk.

– Jeg har lært mye om rettigheter, lover og regler i Norge. Når vi Brobyggere jobber sammen i et team klarer vi alt mye bedre. Vi som er Brobyggere på LIN har solgt munnbind med mening på Youngstorget. Det føltes godt og veldig viktig å bidra i samfunnet under denne pandemien.

Inkludert med ny visjon

Jobben betyr mye, særlig i disse usikre tider hvor familieøkonomien er mer utsatt enn vanlig.

– Jeg føler meg veldig trygg på LIN, alle er veldig snille og hjelpsomme. Uten LIN hadde jeg ikke fått jobb. Ikke minst har de også gitt meg en ny visjon i livet. Jeg vil at flere innvandrere som er nye i Norge og uten et nettverk får vite om LIN.

Qudsia forteller at hun føler seg mer inkludert i samfunnet etter og ha blitt en del av LIN sitt nettverk.

– Som ny i landet vet vi ingenting om systemet her. På LIN møtte jeg andre kvinner fra forskjellige land. Jeg føler meg ikke alene lenger.