Høsten 2020 får kvinner som står utenfor arbeidslivet og ønsker arbeidserfaring, norskopplæring og karriereveiledning være med på kurset «Munnbind med mening». De sydde og solgte spesialdesignede munnbind. Fra venstre: Prosjektleder i LIN Sulaksana Sivapatham, kursdeltaker Aruna Jaganathan, syinstruktør Mari Melilot, kursdeltaker Carmelin Kantigern, kursdeltaker Fikrije Mehmeti, kursdeltaker Hodan Yonis. Foto: Ingar Sørensen

Flerkulturelle minoriteter er fortsatt koronaledige 

Når kriser inntreffer rammes ofte de svakeste gruppene i samfunnet hardest. Koronapandemien er ikke et unntak. Mens arbeidsledighet og permitteringer går ned for majoriteten, er ikke dette gjeldende for minoriteten. Dette er grupper som ofte blir glemt. Rapporten viser at innvandrere representerer en økende andel av de arbeidsledige. Særlig det som omtales som langtids koronaledige. Rapporten bygger på statistikk fra SSB og Nav for perioden 1. mars 2020 til 28. august 2020. Dette har flere negative konsekvenser. Én av de er barnefattigdom.  

– Rett før koronakrisen viste ny forskning en høy økning i antall barn som lever under vedvarende fattigdom. Forskning viser at nesten 4 av 10 barn av innvandrere lever under fattigdom. Det er spesielt disse barna og disse foreldrene jeg er bekymret for, sier Musavi. 

LIN etterspør en langt større mangfoldssatsning. Inkluderingsdugnaden har glemt å inkludere innvandrere. Musavi mener det ikke hjelper med anonyme jobbsøknader, når det er interne holdninger det må jobbes med.   

Forutsigbarhet i en uforutsigbar tid  

LIN har hyppig kontakt med innvandrere som prøver å få jobb, men som ikke lykkes. Sentrale hindringer er språk og utdanning fra utlandet som ikke godkjennes i Norge. De er svært motiverte, men får ikke hjelp. De har falt utenfor statens sikkerhetsnett. Denne gruppen slet allerede før koronapandemien med langvarig arbeidsledighet. Nå er situasjonen forverret, og sjansene for å få jobb virker enda fjernere.  

For å møte denne utfordringen har LIN blant annet opprettet en korona-hjelpetelefon. Formålet er å være tilgjengelig for målgruppen i en spesiell tid. Under koronapandemien har LIN ringt opp tidligere deltakere på LIN for å høre hvordan det går. Sammen med eksterne samarbeidspartnere tilbyr LIN juridisk og psykologfaglig rådgivning, samt karriereveiledning.  

Et annet viktig tiltak LIN har satt i gang denne høsten er arbeidstreningskurset «Munnbind med mening».  

Samfunnsansvar og bærekraft hånd i hånd  

Arbeidstrening og dugnadsånd går hånd i hånd for minoritetskvinnene som deltar på kurset «Munnbind med mening». I fjor gjennomførte LIN prosjektet «Lunsj med mening» med stor suksess. Målgruppen er innvandrere som har stått lenge utenfor arbeidslivet. Deltakerne fikk opplæring i kantinedrift og «kjøkkennorsk», med mål om å ruste dem for en jobb innen matlaging. Som så mye annet i samfunnet bidro utbruddet av covid-19 til at del to av «Lunsj med mening» ble vanskelig å gjennomføre i 2020. Pandemien satte imidlertid ikke en stopp for behovet for arbeidstrening og norskopplæring blant innvandrergrupper. Heller tvert om. Muligheter for å delta på fysiske kurs som norskspråklig opplæring og praksisordninger er nå mer begrenset enn før. Det hjelper heller ikke med dagens usikre arbeidsmarked. Dermed ble «Lunsj med mening» til «Munnbind med mening».  

Sammen med designer og syer Mari Melilot lager og selger kvinnene spesialdesignede tøymunnbind. Arbeidet er første steget på veien til å inkludere kvinnene i arbeidslivet. LIN har gode erfaringer med sine arbeidsrettede tiltak. Blant annet fikk 80 til 85 prosent av deltakerne på fjorårets mentorprogram relevant jobb eller praksis. «Munnbind med mening» har flere samfunnsnyttige mål: 

  • Det gir jobbsøkende innvandrergrupper etterlengtet erfaring og referanser som kan styrke dem på arbeidsmarkedet. I tillegg til opplæring i sykunsten får deltakerne norskopplæring. Språk og referanser er sentrale hindre når innvandrere søker jobb.  
  • Kvinnene bidrar i kampen for å begrense koronasmitte. Munnbindene gis bort eller selges for en rimelig penge slik at alle er sikret munnbind, uavhengig av ressurser og økonomisk ståsted. I et samfunn hvor forskjellene øker ønsker LIN å være en pådriver for å jevne disse ut. Ved å dele ut og selge munnbind til en rimelig pris kan også lavinntektsfamilier kjøpe munnbind. Prosjektets overskudd går uavkortet tilbake til sydamene. ​

Ved å fortsette å tilby arbeidstreningskurs under pandemien bidrar LIN til forutsigbarhet i en uforutsigbar tid. Vi sitter med fasiten på hvordan innvandrere har følt koronapandemien på kroppen. Fordi LIN har etablert et tillitsforhold, kan prosjekter som “Munnbind med mening” gjennomføres, selv under usikre tider. Dette er viktig for at alle føler seg sett, spesielt i en vanskelig tid. 

​​

«Munnbind med mening» får støtte og midler fra Oslo kommune og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Vil du få historier og nyheter fra LIN?