Engelsk
LIN-brobyggere, her i gang med oppsøkende arbeid på Furuset i Oslo. LIN sine brukere speiler et bredt spekter av mangfold og ressurser. Foto: Frivillighet Norge, Hedvig Kolboholen
LIN sin kjernevirksomhet er å inkludere nye landsmenn i arbeidslivet gjennom karriereveiledning, arbeidstrening, mentorprogrammer og brobygging. Dessverre ser vi oftere enn sjeldnere at jobbsøkere strever med å få innpass i arbeidslivet, selv om både motivasjon og kvalifikasjoner er på plass. Flere av LIN sine brukere forteller om vonde opplevelser med diskriminerende holdninger i ansettelsesprosesser på bakgrunn av etnisitet. Én bruker forteller at hen vurderer å bytte sitt utenlandsklingende navn. En annen forteller at hen vurderer å slutte og bruke religiøst hodeplagg som følge av møte med diskriminerende holdninger. Store personlige og identitetstunge endringer skal ikke være nødvendig for å få seg jobb og unngå diskriminering.
Forsøk med anonyme søknader
I 2019 tok regjeringen initiativ til et forsøk med anonyme søknader i staten. Nå er resultatene her. Til sammen 14 statlige virksomheter var med å anonymisere søknadene til jobbsøkere. I halvparten av de utlyste stillingene i perioden ble navnene på søkere anonymisert, mens halvparten gjennomgikk vanlig prosess. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har tolket resultatene, og melder om at anonymisering ikke fører til at flere søkere med innvandrerbakgrunn kommer til intervju. Forklaringen er at innvandrergruppen allerede er litt overrepresentert på jobbintervjuene, og at arbeidsgiverne i staten allerede er nødt til å innkalle minst én kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn. Dermed peker rapporten på at personer med innvandrerbakgrunn har gode sjanser for å komme på jobbintervju i staten uavhengig av anonyme søknader.
Selv om forsøket peker på at anonyme søknader kanskje ikke er det viktigste tiltaket, mener flere statlige virksomheter at det virker bevisstgjørende. Nå vil det være opp til hver enkelt om de vil benytte seg av anonyme jobbsøknader, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.
Screeningspørsmål?
Et annet tiltak som anbefales er screeningspørsmål. DFØ anbefaler at dette brukes aktivt for å sikre at alle kvalifiserte søkere, uavhengig av bakgrunn, blir vurdert. En slik prosess baserer seg på at hver virksomhet utarbeider ulike spørsmål om for eksempel utdanning, erfaring og motivasjon. Basert på svarene får kandidaten en skår. Metoden skal sikre at kvalifiserte søkere blir vurdert.
Men hva med arbeidsgivere i for eksempel privat sektor, som ikke er statlige virksomheter?
Norsk referanseperson
LIN er glad for at staten tester ulike tiltak med mål om å øke mangfoldet. Dette er en viktig og nødvendig satsing. Dessverre er det likevel lang vei å gå. Mange bransjer rekrutterer internt i egne nettverk. Dette resulterer i homogene arbeidsplasser med lite mangfold. Denne onde sirkelen må brytes. I denne sammenhengen er tiltak for å gi innvandrere norsk nettverk og norske referanseperson viktig. LIN opplever nemlig at et sentralt hinder for mange av våre brukere er nettopp mangel på nettverk og referansepersoner i Norge. Derfor jobber vi med inkluderende tiltak som mentorprogrammer og arbeidstrening som gir brukerne en fot innenfor og den sårt tiltrengte referansen. Vi håper å se mer av lignende tiltak.
Heldigvis er kampen for mangfold, inkludering og mot rasisme noe alle må forholde seg til, både offentlige og private virksomheter. Det er også lønnsomt, skaper bedre innovasjon og kreativitet, økt flerkulturell kompetanse og flere globale muligheter og ferdigheter. I tillegg viser det seg at mangfold gjør en virksomhet bedre rustet til å ta gode beslutninger, en kritisk ferdighet under kriser som covid-19 pandemien. Her er det bare fordeler for alle type virksomheter.
Kilde: regjeringen.no