EngelskRegjeringen foreslår å fjerne flyktningers rett til sosialhjelp og bostøtte, og innføre en ny og lavere stønadsordning. Formålet er å styrke arbeidslinja slik at det skal lønne seg å jobbe, sikre et rimelig livsopphold for flyktninger i perioden de ikke er selvforsørget og skape et enklere og mer oversiktlig system, med kun ett regelverk å forholde seg til.
LIN støtter regjeringens mål om økt sysselsetting og forenkling av regelverket, men er samlet sett kritisk til forslaget. Etter vår vurdering innebærer det en betydelig risiko for økt fattigdom, utrygge boforhold, svekket helse og utnyttelse i arbeidslivet blant flyktninger. Vi vurderer at forslaget i liten grad adresserer nåværende barrierer for integrering og de faktiske årsakene til lavere sysselsetting i denne gruppen.
Avkortning av og nivå på ytelser samt forenkling av stønadssystem er ikke en problemstilling som kun gjelder flyktninger. LIN ber derfor regjeringen se dette i sammenheng med den helhetlige gjennomgangen av NAV og arbeid med forenkling av velferdssystemet, med mål om å sikre en konsekvent og rettferdig løsning for alle mottakere av offentlige ytelser.
Manglende tiltak mot barrierer for varig sysselsetting
LIN mener forslaget bygger på en mangelfull problemforståelse av sammenhengen mellom stønadsnivå og sysselsetting. Basert på lang erfaring fra integreringsfeltet er manglende motivasjon sjelden hovedårsaken til at flyktninger står utenfor arbeidslivet. For de det gjelder må svekket motivasjon forstås som en konsekvens av gjentatte erfaringer med diskriminering, manglende godkjenning av kompetanse og ustabile arbeidsvilkår.
Høringsnotatet beskriver strukturelle barrierer for sysselsetting, men foreslår ikke tiltak som adresserer disse. Rasisme og diskriminering i arbeidsmarkedet er godt dokumentert. Studier viser at søkere med utenlandske navn har om lag 32 prosent lavere sannsynlighet for å bli innkalt til intervju enn søkere med norske navn (1). Samtidig er 40 % prosent av innvandrere overkvalifiserte for sin stilling (2), og prosessene for godkjenning av utenlandsk utdanning er lite effektive. Mange opplever også utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet grunnet svake norskferdigheter, og manglende eller feiltilpasset kompetanse i forhold til markedets behov. Dette er vesentlige barrierer som en reduksjon i stønadsnivå ikke adresserer.
Videre er innvandrere overrepresentert i yrker med høy arbeidsbelastning, økt risiko for arbeidsulykker og begrenset medbestemmelse (3). Dette, kombinert med lav jobbsikkerhet og sosial dumping, svekker både helse og muligheten til varig arbeidsdeltakelse. Reduksjon i stønadsnivå adresserer ikke utfordringene med å sikre varig og stabil sysselsetting.
Forslaget mangler også en tilstrekkelig vurdering av flyktningers helse- og livssituasjon ved ankomst, herunder hvordan traumer påvirker språklæring og arbeidsdeltakelse. Økt økonomisk usikkerhet forsterker psykisk uhelse (4).
Rosa søyler viser inntekt etter skatt for flyktninger ved den nye integreringsstøanden. Beløp etter startnivå for integreringsstønad. Planlagt reduksjon på 5 % etter ett år og ytterligere 5 prosentpoeng tre år etter fullført introduksjonsprogram.
Blå søyler viser hverdagsutgifter per måned etter SIFOs referansebudsjett. Beløpet er beregnet på kvinne for enslige, mann og kvinne for par, og barn 6-9 år med gratis kjernetid SFO. Budsjettet omfatter ikke utgifter som bolig og helsetjenester utover et årlig lege- og tannlegebesøk.
Stønadsnivå og levekår
Stønaden dekker anslagsvis 67–75 prosent av levekostnadene beregnet i SIFOs referansebudsjett (se graf over). Avstanden mellom utgifter og inntekt vil øke ytterligere etter planlagte reduksjoner. Mens mat og drikke utgjør 33-43% av utgiftene i SIFOs budsjett, utgjør de 48 – 60 % av integreringsstønaden. Dette indikerer et betydelig press på husholdningenes økonomi allerede ved helt grunnleggende forbruk.
Det foreslåtte nivået innebærer at nyankomne flyktninger plasseres betydelig under lavinntektsgrensen (se graf under). Over seks av ti barn i vedvarende lavinntektshusholdninger har innvandrerbakgrunn, til tross for at denne gruppen utgjør en langt lavere andel av barnebefolkningen samlet (5). Forslaget vil etter vår vurdering kunne bidra til å forsterke barnefattigdom og redusere barns deltakelsesmuligheter. Dette er ikke forenlig med Oppvekstmeldinga og regjeringens mål om å redusere sosiale forskjeller og utenforskap.
Regjeringen har uttrykt bekymring for at flyktninger kan motta stønader tilsvarende en lønn på 600.000, og at dette for flertallet av flyktninger er høyt over arbeidsinntekt. En gjennomgang av tallene viser at 88 prosent av flyktninger med botid 0 – 5 år mottar stønader på 300 000 kr eller mindre (6). LIN mener derfor en omlegging av integreringsstønaden og fjerning av retten til sosialhjelp og bostøtte på bakgrunn av denne bekymringen ikke er godt nok begrunnet.
Reduksjon i bostøtte vil betydelige begrense flyktningers mulighet til å etablere seg i egen bolig, særlig i pressområder. LIN understreker at utilstrekkelige ytelser ikke er et særskilt problem for flyktninger, men gjelder flere grupper av stønadsmottakere. Disse utfordringene bør håndteres helhetlig i den pågående gjennomgangen av NAV-systemet.
SSB, Lavinntektsgrenser i kroner basert på EU-skala 60 %, vektet på husholdning. Tall fra 2024.
Likebehandling og tillit
LIN er bekymret for at forslaget om å fjerne flyktningers rett til sosialhjelp og bostøtte innebærer forskjellsbehandling basert på bakgrunn snarere enn behov. Flyktninger og innvandrere vi møter gir uttrykk for at de er skuffet over at det stilles andre og strengere krav til dem enn til resten av befolkningen. Dette bidrar til å undergrave deres tillit til Norge som et demokratisk samfunn basert på likeverd og rettssikkerhet, og svekker tilliten til myndighetene.
Forslaget reiser prinsipielle spørsmål om likebehandling og ikke-diskriminering. Når flyktninger gis svakere økonomisk trygghet enn andre grupper i tilsvarende livssituasjoner, er det vanskelig å forene dette med grunnleggende rettsstatsprinsipper og Norges menneskerettslige forpliktelser.
Behov for målrettede tiltak
LIN anbefaler at det gjennomføres en kunnskapsbasert gjennomgang av årsakene til lavere sysselsetting blant flyktninger, med påfølgende tiltak innen:
• psykisk og somatisk helseoppfølging
• raskere godkjenning av utenlandsk utdanning
• kompetanseheving og språkopplæring
• styrket håndheving av diskrimineringsvernet og arbeidsmiljøloven i arbeidslivet
• større satsnings på arbeidsmarkedstiltak som sikrer stabil overgang til arbeid
Du kan lese hele LINs høringssvar her .
Kilder
1. https://www.forskning.no/arbeid-arbeidsliv-finans/hvis-du-kommer-fra-et-av-disse-landene-har-du-darligere-sjanse-for-a-fa-jobb-i-norge/2431108
2. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/hvor-mange-innvandrere-er-overkvalifisert
3. https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/grupper/helse-innvandrerbakgrunn/#arbeid-og-helse
4. https://www.fhi.no/nyheter/2026/mange-har-god-helse-men-okonomiske-vansker-gir-okte-belastninger/
5. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/flere-barn-med-vedvarende-lavinntekt-i-2024
6. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=116030