LIN i media

LIN og Minotenk markerer kvinnedagen med seminar om fattigdom og partnervold.

Sammen med Minotenk invitere LIN til en flerkulturell feiring av kvinnedagen på Kulturhuset. Tema var å utforske sammenhengen mellom økonomisk stress og partnervold. "Voldsutsatte innvandrerkvinner havner i identitetsskvis"

En krysskulturell kvinnekamp

Rabia Musavi, daglig leder i LIN, deler viktige refleksjoner om krysskulturell kvinnekamp. Hun mener at det er fint at flere med minoritetsbakgrunn deltar i 8.mars-komiteen, men det aller viktigste er å selv definere sin egen feminisme.

Forskjellsbehandling av flyktninger

I en kronikk i Vårt Land retter LIN, Minotenk og OMOD blikket mot forskjellsbehandlingen av flyktninger aktualisert av avgjørelsen av Drammen kommune om å kun ta imot ukrainske flyktninger. "Noe av Drammen kommunes problem er at de ikke er tydelige på langs hvilken akse de har integreringsproblemer og hvorfor landbakgrunn er et viktig element her."

Politiet kan ikke velge å vrake den delen av samfunnet de ønsker å inkludere

Politiet åpnet opp for kjønnsnøytrale plagg som uniform tidligere i år, men det er fortsatt ikke tillatt å bære religiøse plagg som en del av uniformen. – Det er mye snakk om å få flere med minoritetsbakgrunn inn i politiet, men samtidig så sier man de av dere som bruker et plagg er ikke velkomne. Den debatten om nøytralitet skjønner jeg ikke. Det virker for meg at det er politiet som ikke er nøytrale her, sier hun og kritiserer igjen politiet for å velge hvilke deler av samfunnet de vil inkludere.

– Vi vant mangfoldsprisen 2023

20.oktober vant LIN mangfoldsprisen. Prisen er i regi av HER- Awards. Yasir Ahmed, styreleder i LIN sier han er stolt av gjengen i LIN, medarbeidere, administrasjonen og ikke minst deres brukere. –Det er en anerkjennelse på arbeidet og innsatsen det legges i hver dag! Denne prisen er en motivasjon til å styrke arbeidet vårt ytterligere samtidig være en god støttespiller for minoritetskvinnene og enhver som har en drøm om å lykkes i det norske samfunnet, sier Ahmed.

Rasisme og diskriminering – Et folkehelseproblem?

Internasjonale studier viser at det å bli utsatt for rasisme kan påvirke både den fysiske og psykiske helsen negativt. Også norske levekårsundersøkelser viser at de av oss som opplever diskriminering rapporterer om psykiske helseplager i omtrent dobbelt så stor grad sammenliknet med de av oss som ikke opplever diskriminering. Det er imidlertid ikke forsket nok på sammenhengen mellom rasisme og helse i Norge, men det er ingen tvil om at dette er et tema som må belyses og utforskes videre.

Utelatt fra dialogmøte

Hverken organisasjonen Likestilling, inkludering og nettverk (LIN) eller Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) er invitert til dialogmøtet som Utdanningsetaten skal ha i september i forbindelse med håndhilse-saken i Osloskolen. LIN og OMOD sier til nettavisa Utrop at de er kritiske til at innvandring og -integreringsorganisasjoner ikke er inkludert.

Midler til antirasistisk arbeid

HURRA! Det antirasistiske arbeidet til LIN skal styrkes takket være midler fra Bufdir. Vi skal oppskalere vårt arbeid med kompetanseheving og foredragsvirksomhet på voksenopplæringer slik at enda flere av våre nye borgere får redskapene til å bekjempe rasisme. Sammen skal vi jobbe for en Oslo fri for rasisme! Les mer i Utrop.

8. mars med LIN og Minotenk

På kvinnedagen inviterte LIN og Minotenk til flerkulturell 8.mars-lunsj med panelsamtale og sosialt samvær på Kulturhuset i Oslo. Under samtalen tok man opp ulike spørsmål som omhandlet ulike innvandrerkvinners forhold til kvinnedagen. Les mer i Utrop.

Rania har ventet 3 år på svømmekurs

I 2020 fikk LIN innvilget 199.000kr for å tilby og gjennomføre svømmekurs for innvandrerkvinner. Nå, tre år senere sliter vi fortsatt med å gjennomføre kurset. Hvert år blir vi nedprioritert i leieprosessen for svømmehaller. Rania er en av over 240 kvinner som venter på et kurstilbud fra LIN. I de siste årene har stadig flere tilbud om svømmekurs for innvandrerkvinner blitt nedlagt. Les mer om saken i Aftenposten her:

– Inkluderingsministeren møtte våre sydamer, frivillige instruktører og våre frivillige brobyggere. Sydamene på LIN er kvinner som har vært langvarig arbeidsledige, og som har hatt behov for arbeidstrening på vei til arbeidslivet. Akkurat nå syr damene produkter til julemarkedet på Norsk folkemuseum, sier LIN-leder Rabia Musavi til Utrop.

Oslo-byråd Rina Mariann Hansen skriver i en gratulasjon: – I 2020 fikk LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk – OXLO-prisen. Seremonien med overrekkelse blei litt på overtid, men endelig har vi markert det viktige arbeidet til organisasjonen, spesielt innsatsen de gjorde under pandemien.

Daglig leder i LIN, Rabia opplever hets og muslimhat når hun ytrer seg. Selv i saker som ikke omhandler muslimer eller islam. "Jeg har selv valgt å være en synlig norsk muslim, men dette har sine konsekvenser."

21. mars markerte LIN og Stovner Frivilligsentral Internasjonal dag mot rasisme. Rundt 350 mennesker samlet seg på Stovner for å markere den viktige dagen. 15 personer holdt appell mot rasisme, blant andre stortingspresident Masud Gharahkhani.

Vi må slutte å gjøre forskjell på folk.

– Alle flyktningar har behov for tryggleik og hjelp, uansett kva for land du kjem frå, og kva for bakgrunn du har, seier Ahmed. Les mer om LINs styreleders intervju i NRK.

Kvinnekonferanse

I år valgte Enhet for Mangfold og Integrering i Oslo kommune og samarbeid med fire kvinnegrupper IAC-NORWAY, LIN – Likestilling, inkludering og nettverk, Kvinner i Fokus (KIF) og #OssKvinner-nettverk, som tilhører Latinamerikansk forening. Les mer i Utrop:

Når ikke frem til innvandrerne

En av dem som har jobbet med å spre kunnskap om vaksinen, er Agnethe Kristine Hilmersen. Hun jobber for organisasjonen LIN. Hilmersen har snakket med mange innvandrere om vaksinering. Hun har holdt foredrag og svart på spørsmål de har hatt. Hilmersen sier de fleste hun snakket med var positive til vaksinen. – Problemet ofte er at kommunikasjon går én vei. Mange mottar bare informasjon. De har ikke mulighet til å drøfte og stille spørsmål, sier hun. Les mer i Klar tale:

Når boligen blir en fattigdomsfelle

Makten forflyttes i disse dager til nytt Storting og ny regjering. Makthavere har lovet å jobbe for å utjevne sosiale forskjeller og skaffe en verdig bolig til alle. Nå er det vanlige folks tur blir det sagt. Hvem er vanlig folk og vet vi egentlig hvordan de bor? Snakker vi for mye om, og ikke med de som bor dårlig?

Min stemme teller

31. august avholdt LIN valgseminaret "Min stemme teller". Fokuset var på hvordan minoritetsbefolkningen kan engasjere seg og bruke sin stemme for å styrke sine rettigheter.

Ikke alltid lett å forstå norsk politikk

Nishanthiny Jeyatheepan er fra Sri Lanka. Der er det vanligere at kvinner ikke stemmer. Jeyatheepan har lyst til å stemme til høsten. Men først må hun lære mer om politikken. – Det er ikke alltid lett å skjønne hva forskjellige partier mener. Det er mange navn og logoer, og vanskelig å få oversikt, sier hun.

Hverdagsintegrering - forventninger og forutsetninger

Den 9. juni la regjeringen frem en ny strategi for hverdagsintegrering. Den har fokus på å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet. Arbeidet til frivillige organisasjoner blir løftet fram i strategien. Som en del av vårt program under Arendalsuka inviterte Frivillighet Norge til et webinar den 19.8. for å diskutere hva strategien betyr for de enkelte organisasjonene.

På tilliten løs

Sensasjonalismen i dekningen av smittetallene fører i verste fall til at vi bruker lenger tid ut av pandemien. Det betyr noe hvordan vi snakker om og med hverandre.

Frivillige organisasjoner bidrar sterkt til korona-informasjon

En ny rapport viser at frivillige organisasjoner er viktige for å nå ut med informasjon til utsatte grupper. Rapporten peker på at de frivillige organisasjonene er viktige fordi de oppsøker personer og miljøer som ellers står utenfor informasjonsflyten. Et eksempel på slikt oppsøkende arbeid er organisasjonen LIN – Likestilling, inkludering og nettverk som i løpet av pandemien har tatt 1000 telefoner for å gi mennesker i deres nettverk direkte informasjon på et språk de forstår.

Gjennom Munnbind med mening fikk de en møteplass, mulighet for å lære noe nytt og komme ut av isolasjonen ved bare å være hjemme. – LIN hjelper meg også å forstå informasjonen om korona. Når statsministeren snakker får jeg en melding fra LIN der de forklarer det hun sa slik at jeg kan forstå det.

LIN er blant dem som opplever at bildet som males om bydeler med høyere innvandrerbefolkning ikke er i tråd med virkeligheten. – Det store bildet ute blant folk er at folk øst i byen ikke følger tiltakene, men rapporten fra FHI viser det motsatte. Det er lite motvilje å finne til tiltakene, men snarere sosioøkonomiske forskjeller som ligger bak smittetallene.

I Dagsavisen etterlyser Rabia Musavi, daglig leder i LIN, en holdningsendring blant arbeidsgivere. De må se ressursene flerkulturelle innvandrerkvinner representerer. – Det å ansatte folk som har på samme briller nytter ikke. Med mangfold vil en arbeidsplass få et bredere utgangspunkt, som igjen vil gi økt lønnsomhet, sier Musavi.

Innvandrere har tre ganger så høy ledighet som den øvrige befolkningen. Samtidig har digitale tilbud gjort hjelpen mindre tilgjengelig for mange. – Korona har endret både mitt og andres liv. Det er ekstra vanskelig å få jobb nå som mange mister jobben.

Radhia Sahbi snakker både fransk, norsk og arabisk og vekslet mellom norsk og arabisk, ved behov, i møte med folk på Furuset. Hun kom til Norge for to år siden og har lært seg språk og kultur gjennom LIN. – Jeg har lært mye på LIN, så nå vil jeg være med å gi tilbake. Hun legger ikke skjul på at det til tider kan være vanskelig å forholde seg til all informasjonen som kommer om både tiltak og hvilke tiltak som gjelder hvor. Selv bruker hun LINs hjemmesider der korona-informasjon er oversatt.

Det er vanskelig å finne fram til oppdatert og ny informasjon på eget morsmål, fordi man må igjennom mange norske sider for å komme til sitt språk, sier Rabia Musavi, leder av organisasjonen Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN).

Norge strever fortsatt med å bekjempe pandemien blant innvandrere. Hva med å tekste pressekonferansene? spør kvinnene i organisasjonen LIN.

Mandag snakket Klassekampen med innvandrerkvinner tilknyttet organisasjonen Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN). De syntes det er vanskelig å forstå regjeringens pressekonferanser, og ønsker simultanoversettelse til flere språk og teksting på norsk og engelsk.

LIN har gjort en særlig innsats under korona-pandemien og la tidlig om sine tilbud og møteplasser for å dele smittevernråd og mobilisere innvandrere i informasjonsarbeidet.

OXLO-prisen, som deles ut av Oslo kommune til en organisasjon eller perosn som har gjort en innsats for mangfold og inkludering, har valgt å hedre organisasjonen LIN.

– LIN har gjort en særlig innsats under korona-pandemien, og la tidlig om sine tilbud, sin kommunikasjon og sine nettverk og møteplasser for å dele smittevernråd og mobilisere innvandrere i informasjonsarbeidet. Ansatte på LIN har skrevet innlegg i aviser og deltatt på dialogmøter med helsemyndigheter, for å bekjempe stigmatisering av enkeltgrupper. I prosjektet «Munnbind med mening» syr og selger kvinner i arbeidstrening munnbind, og overskuddet går til kvinnene.

Bekjempelse av koronasmitte blant innvandrere står høyt på prioriteringslista til LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk – om dagen. Organisasjonen har iverksatt flere tiltak for å møte denne utfordringen.

Rabia Musavi peker på at det finnes mye flerspråklig informasjon, men veien for å få denne informasjonen frem til brukerne er fortsatt humpete. Derfor er det viktig å bruke tillitsfulle mellomledd som kan veilede målgruppen i informasjonsmylderet.

For å gi innvandrere lettere tilgang på informasjon, laget LIN en korona-hjelpetelefon i mars. – Her en ingen spørsmål feil. Vi har hjulpet med alt fra spørsmål om permittering, smittevern, omsorgspenger eller bare være et lyttende øre i en ensom tid, sier Alexandra Linnerud, kommunikasjonsrådgiver i LIN.

Språkopplæring er nøkkelen til integrering i samfunnet, men man blir ikke godt nok integrert uten å bli inkludert. Dersom målet med tiltaket til syvende og sist er arbeid, vil ikke det da være mer bærekraftig å tilby praksisnær og arbeidsrettet språkopplæring?

– Vi er ambisiøse. Målet vårt er å nå fram til flest mulige mennesker, og når vi flytter har jeg troa på at vi vil få en større brukermasse. I i fjor hadde LIN over 700 brukere fra over 50 land. Musavi påpeker at det er 700 venner.

LIN (Likestilling, inkludering og nettverk) har siden 2010 tilbudt norskkurs for innvandrere. – De kan ikke betale for å gå på kurs fordi de ikke har jobb og de kan ikke jobbe fordi de ikke kan språket. – Det handler om integrering og regjeringens innsats på området. Her er språket det beste hjelpemidlet, og vi når ut til mange som står utenfor.

Er jeg norsk nok til å bære bunaden? Når er man egentlig norsk nok?

LIN (Likestilling, inkludering og nettverk) på Furuset og Microsoft samlet 50 elever fra Lindeberg skole for å markere «Safer Internet Day» med blant annet kodekurs. 12-åringene Elise, Layba og Vanessa synes det er lurt å være trygg på nett.

Rabia Musavi er overrasket over hvor lite inkludert innvandrere er i regjeringens inkluderingsdugnad. Rabia Musavi er daglig leder for den frivillige organisasjonen «LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk». På toppmøtet om «Inkluderingsdugnaden» fortalte hun historien om Sara, som hun møtte under et seminar om innvandrerkvinner og arbeidslivet i 2018. Sara uttrykte sin misnøye slik: – Jeg har lært meg norsk, jeg er integrert, men jeg får ikke jobb. Min mann kan ikke forsørge oss alene..

Som ung jente skjønte ikke LIN-leder Rabia Musavi hva det innebar å være annerledes. Under 17. mai-feiringen i år fikk Musavi æren av å legge blomster ved graven til kvinnesakskvinnen Fernanda Nissen. LIN-lederen talte i en bunadshijab, og var i forkant vár overfor eventuelle negative reaksjoner dette kunne gi. I stedet var det andre reaksjoner hun møtte på: – Jeg som forventet hat og fordommer, ble møtt av komplimenter, applauser og slengkyss.

På 17. mai i 2017 gikk jeg ut døren med en klump i halsen. Jeg var stolt over festdrakten min - men engstelig. Jeg som forventet hat og fordommer, ble møtt av komplimenter, applaus og slengkyss. Jeg som trodde jeg aldri kunne bli norsk nok, tok feil.

Før regjeringen besluttet å iverksette de strengeste tiltakene i fredstid, hadde mange innvandrerorganisasjoner allerede startet med informasjonsarbeidet. LIN-Likestilling, Inkludering og Nettverk etterlyste oversettelser fra Folkehelseinstituttet tidlig i mars.

Kvinnedagen er en viktig dag for å markere likestillingskampen. Da er det viktig at vi tar med våre medsøstres kamp inn i våre kampsaker. Nok prat, nå krever vi handling!

Vi bor i et samfunn med ytringsfrihet. Ytringsfriheten gir oss frihet, men den har også ført til at mange voksne mennesker går til verbalt angrep på hverandre og kommer med hatefulle ytringer og rasistiske uttalelser sosiale medier..